29 000 flere jobber – lav ledighet, men delt arbeidsmarked
Norges er preget av stabil jobbfremgang og lav ledighet. Det siste året er det blitt 29 000 flere jobber (SSB, 15. august 2025), særlig i privat sektor, og arbeidsledigheten holder seg lav (NAV, august 2025). Samtidig er arbeidsmarkedet delt: Noen bransjer opplever vekst mens andre bremser, og både ledighet og stillingstilgang varierer mellom sektorer og fylker.
Overordnet utvikling
Statistisk sentralbyrå (SSB) meldte i august at antall jobber i Norge økte med 29 000 fra 2. kvartal 2024 til 2. kvartal 2025 . Veksten tilsvarer omtrent 1 prosent flere jobber, og hele 79 prosent av de nye jobbene kom i privat sektor . Offentlig sektor sto for resten av jobbveksten, mens antall jobber i kommunene var omtrent uendret det siste året. Totalt utgjør privat sektor nå rundt 61–63 prosent av alle jobber, mens offentlig forvaltning (stat og kommune) står for om lag en tredjedel (SSB, 15. august 2025).
Arbeidsledigheten holder seg historisk lav. Ved utgangen av august var 64 700 personer registrert som helt arbeidsledige hos Nav, tilsvarende 2,2 prosent av arbeidsstyrken . Til sammenligning viser SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) en ledighet på 4,6 prosent i juli (SSB, 15. august 2025). Forskjellen skyldes ulike målemetoder: Nav tallfester registrerte ledige, mens AKU fanger opp alle som aktivt søker arbeid. SSBs survey inkluderer dermed også arbeidssøkere som ikke registrerer seg hos Nav – for eksempel en del unge jobbsøkere (studenter m.fl.), som AKU fanger opp i langt større grad enn Nav (SSB, 15. august 2025). Dermed blir AKU-ledigheten normalt høyere enn Navs ledighetstall.
Både Nav og SSB justerer sine tall for normale sesongvariasjoner for å vise underliggende trend. Nav oppgir at sesongjustert ledighet for august var 2,1 prosent, uendret fra de foregående tre månedene (NAV, august 2025). Også SSBs trendtall viser en økning i ledigheten gjennom våren, men med tegn til utflating mot sommeren (SSB, 15. august 2025). SSB forklarer at ledigheten har økt med 0,5 prosentpoeng siden årsskiftet hovedsakelig fordi flere personer har kommet inn i arbeidsstyrken og begynte å søke jobb – altså et høyere arbeidskrafttilbud, ikke nødvendigvis færre jobber (SSB, 15. august 2025).
Bransjevise og geografiske forskjeller
Arbeidsmarkedet er langt fra ensartet. Enkelte yrker og næringer har vesentlig høyere ledighet enn andre. Navs statistikk viser at arbeidsledigheten er høyest innen barne- og ungdomsarbeid (3,1 prosent av arbeidsstyrken), fulgt av yrker innen reiseliv og transport (2,9 prosent) (NAV, august 2025). I motsatt ende finner vi lavest ledighet innen akademiske yrker (0,9 prosent) og helse-, pleie- og omsorgsyrker (1,0 prosent) (NAV, august 2025). Med andre ord er ledigheten størst i typiske service- og transportyrker, mens den er svært lav blant akademikere og helsepersonell. Også geografisk varierer ledigheten: Oslo og Østfold har høyest ledighetsrate, 2,9 prosent helt ledige, mens Troms har landets laveste ledighet på 1,3 prosent (NAV, august 2025). De fleste fylker har sett en liten økning i ledigheten den siste måneden, men nivåene er generelt lave og relativt jevne på tvers av landet.
Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft, tegner det seg et todelt bilde. – August viser et delt arbeidsmarked. Noen bransjer vokser, mens andre opplever tydelig tilbakegang, sier Christopher Ringvold, jobbanalytiker i FINN jobb (FINN jobb, 1. september 2025). Tall fra FINN.no – en av landets største stillingsportaler – underbygger dette. Sektorer som restaurant, mat og uteliv, samt forskning/utdanning og industri/produksjon, har holdt seg relativt stabile eller svakt voksende i antall utlyste stillinger det siste året (FINN jobb, 1. september 2025). Restaurant og uteliv peker seg faktisk ut som den eneste større bransjen som har flere stillingsutlysninger enn i fjor (FINN jobb, 1. september 2025). På den andre siden ser man markert nedgang i flere kunnskapsbransjer – spesielt innen konsulent- og rådgivningstjenester, kraft og energi samt olje og gass, som har hatt de største fallene i antall utlysninger fra august i fjor (over 20 prosent færre stillinger) (FINN jobb, 1. september 2025).
Det er også regionale forskjeller i stillingsmarkedet. De fleste fylker har færre utlyste stillinger nå enn for ett år siden. For eksempel ble det i Østfold utlyst om lag en tredjedel færre stillinger i august i år enn i fjor (FINN jobb, 1. september 2025), og Agder har nær 28 prosent nedgang i samme periode (FINN jobb, 1. september 2025). Noen områder peker seg likevel positivt ut: – Også i landsdeler ser vi ulikheter, der Finnmark skiller seg ut, bemerker Ringvold (FINN jobb, 1. september 2025). Finnmark hadde 23 prosent flere stillingsannonser enn i fjorårets august (FINN jobb, 1. september 2025), og også Troms og Innlandet opplevde en liten økning i stillingstilbudet. Dermed er Nord-Norge et lyspunkt i en ellers avkjølt stillingshøst.
Lønn og arbeidstid
Parallelt med utviklingen i sysselsetting og ledighet ser vi en solid lønnsvekst. Ifølge SSB var gjennomsnittlig avtalt månedslønn 56 730 kroner i 2. kvartal 2025, en økning på 5,3 prosent fra samme periode året før (SSB, 15. august 2025). Lønnsveksten har ligget rundt 5 prosent det siste året. En spesiell faktor preget lønnsstatistikken denne våren: Det forsinkede lønnsoppgjøret i staten (etter fjorårets konflikt) førte til at tilleggene for 2024 først ble utbetalt i 2. kvartal 2025. Dermed steg lønnsveksten i statlig sektor uvanlig mye dette kvartalet – opp i 4,7 prosent årslønnsvekst, høyere enn normalt (SSB, 15. august 2025). Siden statsforvaltningen utgjør en begrenset del av arbeidsmarkedet, trakk dette likevel ikke totalen nevneverdig opp. I privat sektor og kommunene holdt lønnsveksten seg rundt det samme nivået som tidligere i året.
Når vi ser på arbeidstid, finner vi at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden per uke gikk litt ned det siste året. I 2. kvartal 2025 jobbet en gjennomsnittlig lønnstaker 29,0 timer per uke, ned fra 29,2 timer ett år tidligere (SSB, 15. august 2025). Nedgangen i arbeidstid gjelder nesten alle aldersgrupper – faktisk falt eller stagnerte gjennomsnittstiden i alle grupper unntatt 30–44-åringene og 55–64-åringene (der den holdt seg uendret) (SSB, 15. august 2025). Forklaringen henger sammen med hvem som har kommet i jobb: De eldste og yngste aldersgruppene vokser mest i arbeidsstyrken. Fra 2024 til 2025 økte antall jobber klart mest for 55–64-åringer og for dem over 65 – tett fulgt av de under 25 år – mens 45–54-åringene faktisk fikk litt færre jobber enn året før (SSB, 15. august 2025). De yngste og eldste arbeider ofte færre timer enn folk i «kjernealder», så når disse gruppene utgjør en større del av de sysselsatte, faller gjennomsnittlig arbeidstid noe. – Den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden er lavere for de under 25 år, samt den eldste aldersgruppen, og når disse gruppene vokser mer enn de som har en høyere avtalt arbeidstid, vil den samlede gjennomsnittlige arbeidstiden gå ned, forklarer Tonje Køber, seksjonssjef i SSB (SSB, 15. august 2025).
Demografiske trekk
Hvem er det som styrker arbeidsstyrken? Tallene tyder på at det særlig er eldre arbeidstakere og ungdom som øker sin deltakelse. SSB peker på at de to eldste aldersgruppene (55–64 år og 65+) har hatt den største prosentvise veksten i antall jobber det siste året, tett fulgt av ungdom under 25 (SSB, 15. august 2025). Yrkesaktive seniorer øker i omfang i takt med at befolkningen eldes, samtidig som mange unge nå kommer ut i arbeid. Derimot har andelen jobber besatt av 45–54-åringer avtatt noe det siste året (SSB, 15. august 2025).
Ser vi på arbeidssøkerne, utgjør innvandrere en betydelig andel. Nav opplyser at nesten halvparten av de helt ledige har innvandrerbakgrunn – i august gjaldt dette 31 600 personer, tilsvarende 49 prosent av de registrerte helt ledige (NAV, august 2025). Blant de delvis ledige er andelen nesten like høy, rundt 46 prosent (NAV, august 2025). De største gruppene av arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn er fra Ukraina (ca. 5 100 helt ledige), Polen (4 200) og Syria (2 100) (NAV, august 2025). Antallet ukrainske jobbsøkere har økt kraftig det siste året, i takt med at Norge har tatt imot mange flyktninger fra krigen i Ukraina (NAV, august 2025). Dette forklarer hvorfor nettopp ukrainere nå topper statistikken over ledige innvandrere. Også mange polakker og syrere søker arbeid, mens øvrige arbeidsledige fordeler seg på en lang rekke landbakgrunner samt norskfødte (NAV, august 2025).
Stillingsmarkedet
Situasjonen i stillingsmarkedet – antall utlyste jobber og jobbsøk – speiler den delte utviklingen. Totalt har det kommet færre nye stillingsannonser enn i fjor, selv om interessen blant jobbsøkerne er høy. Ifølge FINN jobb ble det publisert om lag 13 prosent færre ledige stillinger i august 2025 enn i samme måned året før (FINN jobb, 1. september 2025). Hittil i år ligger antallet stillingsutlysninger også rundt 13 prosent under fjoråret . Samtidig tok stillingsmarkedet seg noe opp igjen fra forsommeren til sensommeren: August hadde 36 prosent flere utlysninger enn juli, hvilket tyder på normal sesongmessig oppgang etter ferien (FINN jobb, 1. september 2025).
Til tross for færre stillingsannonser, søker folk jobb som aldri før. – På kandidatsiden er utviklingen svært positiv, sier Christopher Ringvold i FINN, og antall klikk på “søk her” ligger 5 prosent over august i fjor. Hittil i år er aktiviteten opp 14 prosent sammenlignet med samme periode i fjor (FINN jobb, 1. september 2025). Denne økte jobbsøkeraktiviteten bekreftes også av antall søknader og CV-visninger på tvers av ulike plattformer . Det betyr at det er mange om beinet når nye stillinger lyses ut, selv om arbeidsgiverne totalt sett lyser ut noe færre jobber nå enn i fjor. – Dette bekrefter at interessen for nye jobber er svært høy, selv om antall stillingsutlysninger ligger under nivået fra i fjor, understreker Ringvold (FINN jobb, 1. september 2025). For den enkelte arbeidssøker kan konkurransen om stillingene dermed være hard, men samtidig tyder den høye aktiviteten på optimisme og mobilitet i arbeidsstyrken.
Forklaringer og kontekst
Når man vurderer disse tallene, er det viktig å huske at ulike kilder bruker ulike definisjoner. Nav og SSBs ledighetstall kan ikke sammenlignes direkte – de måler litt forskjellige grupper. AKU-ledigheten (SSB) inkluderer som nevnt alle som ikke er i jobb, men aktivt søker og kan begynne på kort varsel, uavhengig av om de er registrert hos Nav eller ei (SSB, 15. august 2025). Nav-ledigheten derimot omfatter kun dem som registrerer seg som arbeidssøkere hos Nav (NAV, august 2025). Dermed vil AKU fange opp flere, spesielt unge arbeidssøkere (f.eks. studenter) som ikke alltid melder seg hos Nav (SSB, 15. august 2025). Begge statistikkene gir verdifull informasjon: Nav tallene gir et svært aktuelt bilde av registrerte jobbsøkere, mens AKU fanger opp latente jobbsøkere og kan brukes til internasjonale sammenligninger (SSB, 15. august 2025).
Videre må sesongeffekter tas i betraktning. Arbeidsmarkedet svinger gjennom året – for eksempel gir sommerferie og jul færre nye stillinger og noe høyere ledighet, mens oppstarten av året ofte ser et hopp i jobbjakten. For å forstå trender justeres det derfor for sesong (SSB, 15. august 2025) (NAV, august 2025). SSB publiserer både ujusterte månedsstall, sesongjusterte tall, tremåneders glidende snitt og trendtall i AKU-statistikken (SSB, 15. august 2025). Trenden regnes som den mest pålitelige indikatoren på utviklingen. Nav utarbeider på sin side sesongjusterte tall for registrert ledighet. Etter sesongjustering ser vi at ledigheten har ligget flatt på rundt 2,1 prosent siden våren (NAV, august 2025), noe som tyder på at nivået stabiliserte seg etter en svak økning tidligere i år (NAV, august 2025).
En ekstra komplikasjon i år er et brudd i Navs statistikk. Våren 2025 innførte Nav et nytt IT-system for arbeidssøkeregistrering, og gamle systemer ble faset ut. Denne omleggingen påvirket tallene og skapte et brudd i statistikken fra april til og med juli (NAV, august 2025). Tallene for registrerte arbeidssøkere fra før og etter kan derfor ikke sammenlignes helt direkte. I august hadde situasjonen normalisert seg igjen, men Nav valgte likevel å ikke publisere sesongjusterte tall for summen av helt ledige og personer på tiltak for august på grunn av bruddet (NAV, august 2025). Det totale antallet arbeidssøkere (helt ledige + delvis ledige + på tiltak) i august ble uansett 95 200 personer (3,2 prosent av arbeidsstyrken ujustert) (NAV, august 2025). Statistikken er med andre ord under kontinuerlig utvikling – både som følge av faktiske endringer i arbeidsmarkedet og forbedringer i måten vi samler inn data (NAV, august 2025).
Konklusjon
Arbeidsmarkedet er robust med flere jobber enn i fjor og lav registrert ledighet. Samtidig er utviklingen tydelig delt: tjenesteytende næringer som restaurant og reiseliv holder farten oppe, mens flere kunnskapsintensive bransjer bremser. Lønnsveksten er solid, arbeidstiden glir svakt ned, og jobbsøkeraktiviteten er høy. For arbeidssøkere betyr det mange muligheter – men også økt konkurranse om hver utlysning (NAV, august 2025) (SSB, 15. august 2025) (FINN jobb, 1. september 2025).
Kilder:
NAV (august 2025),
SSB (15. august 2025),
FINN jobb (1. september 2025)
